Mitt råd til de som sliter er: Få din egne helbreder!
Be en klarsynt om å veilede deg, slik at du er i stand til å ta imot hjelp fra den andre siden.
Jeg mener at alle burde ha sin egen klarsynt, på samme måte som vi har egen lege/frisør/tannlege. Et medium er hjelp til selvhjelp, og åpner for at vi kan kommunisere telepatisk med den andre siden. Vi er hele tiden omgitt av et “hjelpemannskap” fra det hinsidige. Alle har en skytsånd, en skytsengel og et utall hjelpere.
Jeg fikk hjelp i 2014 av sjamanen Torbjørn Joki fra Tana. Han er dessverre død nå. Jeg har fått fjernhealing av klarsynte Elisabeth Gimsøy. Hun er fra Nord-Norge, men bor i København. Hun er flink. Jeg anbefaler henne. Jeg har også fått uvurderlig hjelp fra medium Jon Andor Beck på Bjerka, og klarsynte Signe i Korgen.
Klarsynt/medium/healer/helbreder er ikke en beskyttet yrkestittel. Det kan derfor være vanskelig å finne fram i havet av klarsynte. Når de reklamerer for å være spåkone og leser i tarotkort, kan det være vanskelig å ta det seriøst, og man blir redd for at man tar kontakt med en kvakksalver.
Det er lurt å snakke med folk om de vet av noen, og kanskje selv har erfart å få hjelp av en helbreder. Ofte er de beste personer de som ikke “flagger” sine evner i media. Men ved hjelp av jungeltelegrafen kan du finne fram til dem. Det er ihvertfall min erfaring. Prisen for å få hjelp varierer fra kr. 500,- til 2.000,- Jeg går til en klarsynt ca. to ganger i året.
Illustrasjon fra boka: “Madamens nær-døden-opplevelse”
Når det gjelder sjelevandring (reinkarnasjon) så oppdaget jeg allerede som 10-åring at jeg hadde en enorm dragning mot steinsatte peiser! Jeg var helt vill etter tømmer og tunge trekkhester. Jeg sniffet på seletøyet til hestene i ekstase. Senere har jeg under regresjon, funnet ut at jeg har bodd nord i USA som nybygger. Jeg var mann og hadde 12 barn. Jeg drev skogsdrift og gårdsbruk. I huset – av tømmer – hadde jeg murt en peis.
Et annet liv som har gikk traumer, er at jeg har levd som indianer i Sør-Amerika, der jeg som ung gutt ble lenket på hender og føtter. Jeg lå sammen med en mengde barn og ungdommer, klar til å bli drept i en seremoni med ofring til Gudene. Jeg fikk hjelp av en helbreder for å komme meg over dette. Det er akkurat som om det har vært lagret i cellene mine, og det har gitt meg angst overfor autoriteter og grupper av mennesker. Jeg kom over det ved å forstå at det ikke gjorde noe om jeg døde. Det var ikke slutten. Derfor har jeg ingen dødsangst lenger. Da jeg var yngre hadde jeg ofte mareritt om at jeg ble jaget av en menneskemengde, for å bli drept. Disse marerittene ble det slutt på etter at jeg fikk hjelp fra en healer. Da jeg levde som indianer, hadde jeg klær i semsket skinn. Jeg har hatt dilla på semsket skinn fra barnsben. Jeg skulle alltid kle meg ut som indianer opp gjennom oppveksten. Jeg har alltid hatt dilla på steinen rav. Det skyldes at jeg hadde masse rav-smykker da jeg levde dette livet.
Jeg har også levd som same i Tornedalen på 1600-tallet. Det er min åndelige veileder Nicolay som har fortalt meg om det. Han var min far i dette livet. Han er en morsom, glad ånd som veileder meg hele tida, og kaller meg: “Lille jenta mi.” Jeg bodde ved en stor elv, og levde av naturen, sammen med en liten gruppe mennesker. Jeg var fryktelig glad i å danse! Vi hadde rituelle danser rundt bålet.
