portrait-Arnhild Haraldsen

Arnhild Haraldsen

Jeg er 66-modell, og kommer fra Sandnessjøen. Etter en omflakkende tilværelse, slo jeg meg ned på et gårdsbruk i Tysfjord, nord for paradis, giftet meg, og fikk to barn. Etter å ha falt mellom alle stoler – på feil hylle – i yrkeslivet, begynte jeg å skrive og male akvareller. Hjelpen fra en sjaman ble et vendepunkt i livet mitt, etter mange år med depresjon.

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av overnaturlige fenomener, og bruker åndelighet som en veileder i livet. Jeg er utdannet økonom, og har drevet gårdsbruk, sagbruk og vært regnskapsfører. Jeg skriver for å underholde, skape latter, men også ettertanke.

Ekteskap

Jeg hadde ikke tenkt å gifte meg. Men så fant jeg denne uslipte diamanten. Har prøvd å slipe ham i 20 år, og jobber enda med saken.

Barn

Det var da jeg fikk barn at livet mitt egentlig begynte. Tenk at jeg ventet i 32 år før jeg fikk barn! Skandale! Men det var Guds Lykke at jeg fikk dem. Skulle gjerne hatt fler, men siden jeg var så mye syk så ble det bare to.

Hvordan jeg ble forfatter

Jeg begynte å skrive for å slå ihjel tida, da jeg pendlet med ferga over Tysfjorden. Det har blitt en hel roman. De første skriveriene mine handlet om min ungdomstid i Sandnessjøen. Etterhvert ble min fortellerstemme til en fiktiv person. Hun ble 18 år gamle Myrtel, som sto på terskelen til voksenlivet. Myrtel fikk seg jobb hos en klarsynt 50 år gammel dame som het Madamen. Siden jeg er i samme alder, ble jeg også hennes fortellerstemme. Madamen øser av sin livserfaring til den unge Myrtel. Jeg kunne leve meg inn i det, siden jeg selv er i femti-årene.

Temaer i forfatterskapet

Jeg har selv opplevd overnaturlige fenomener, og synes spøkelseshistorier er spennende, så det var naturlig for meg å skrive om det. I tillegg har jeg flettet inn lokalhistoriske hendelser i Nord-Norge. Det dreier seg om hjemsøkte steder, gjenferd, mord og forsvinningssaker som alle har rot i virkeligheten.

Byen jeg skriver om – Dunvik – har mange likhetstrekk fra min fødeby Sandnessjøen. Alle personer i boka er oppdiktet, men de er selvfølgelig inspirert av sprell levende mennesker, uten at jeg nevner navn.

Min skrivemåte som romanforfatter, er inspirert av Sylvia Plath og DBC Pierre.

Jeg holder på å skrive bok nr. 2. Der blir det plass til historien om Dun-Sessel på Dønna, og Svarta-Bjørn på Narvik-fjellet.