Jeg er ikke et medium, men jeg vil si at jeg er medial, på den måten at jeg føler at jeg får ganske tydelige beskjeder fra en eller annen slags kilde, som forteller meg hva jeg skal gjøre. Det er som om jeg automatisk får beskjeder om hva som skal være mitt fokus. Jeg kan kommunisere med “noe.”

Jeg benytter meg av dette når jeg leter etter noe, har et problem jeg trenger å finne ut av, eller er i villrede om hva mitt neste skritt skal være på livets humpete landevei. Det kan kalles intuisjon eller magefølelse.

Jeg er mottakelig kan du si. Men det er ikke noe som styrer livet mitt. Jeg er ikke besatt av det åndelige.

Jeg tror på en Gud og jeg tror på engler. Jeg er tradisjonsmedlem i den norske kirke, men jeg sluker ikke alt innenfor kristendommen rått. Det er mange ting som står skrevet i bibelen som er helt forkastelige. Jeg mener at alle religioner er springbrett til Gud. Dessverre er mange religioner av ekstremt fomanende karakter, der prester og imamer mener at de har den eneste rette vei til Gud. Det mener jeg er bare tull. Allah og Gud er ett. Veien kan gå via Muhammed, Jesus eller Buddha. De er alle veivisere til Gud.

Jeg har aldri sett eller følt noen ånder som er gjengangere på jorden.

Jeg har min egen skytsånd – Nicolai – som jeg har levd sammen med i et tidligere liv i Tornedalen ved den finsk/svenske grensen. Min skytsengel kaller jeg Libellen. Hun ser ut som en øyenstikker-dame. Jeg har også en hjelper som heter Maraya. Min tredje hjelper er min avdøde far. Når jeg blir redd, ber jeg om hjelp fra dem. Jeg kontakter erkeengel Gabriel når det virkelig er ille, i tillegg til at jeg ber Fadervår og takker Gud og Jesus.