Jeg forsøker å være optimistisk på jordas vegne. Det er ikke alltid så lett, fordi det er så mye som går dårlig. At temperaturen øker, isen smelter. Det er deprimerende at regnskogen hogges ned, fler og fler dyreater blir utryddet, fugler, insekter, planter dør ut. Jeg prøver å endre fokus til at det går an å gjøre noe med det. Hva kan lille meg gjøre?

Jeg er opptatt av at mest mulig av villmarka skal beholdes, og at vi må gjøre hva vi kan for at dyr og planter ikke dør ut. Vi må resirkulere mer, og forurense mindre. Det eneste som kan redde verden er at det blir en bevissthet omkring dette. Jordkloden er overbefolket, noe som fører til et for stort press på naturen. Det gjør at det må bli mer fokus på fødselkontroll/prevensjon for å prøve å begrense befolkningseksplosjonen.

Frodig på fjellet

Jeg mener at menneskets fysikk og psyke er på samme måte i dag som i steinalderen. Vi er ikke bygd for det kostholdet vi har i dag med så mye karbohydrater. Vi er ikke bygd for den hastigheten som vi lever i, og den store informasjonsflommen vi blir utsatt for. Vi er bygd for fysisk aktivitet, ikke for å sitte i godstolen store deler av dagen.

Det går ikke an å reise tilbake i tid. Men det går an å prøve å leve enklere, spise sunnere, og være mindre avhengig av TV og sosiale media. Vi har godt av å gå på mer besøk, og tilbringe mer tid alene i naturen. Jeg prøver å skjerme meg mest mulig fra stresset. I perioder er det helt nødvendig for meg å dra på hytta, langt unna vei og folk. Den er uten strøm, og er min medisin mot utmattelse.