Få din egne helbreder!

Få din egne helbreder!

Mitt råd til de som sliter er: Få din egne helbreder!

Be en klarsynt om å veilede deg, slik at du er i stand til å ta imot hjelp fra den andre siden.

Jeg mener at alle burde ha sin egen klarsynt, på samme måte som vi har egen lege/frisør/tannlege. Et medium er hjelp til selvhjelp, og åpner for at vi kan kommunisere telepatisk med den andre siden. Vi er hele tiden omgitt av et “hjelpemannskap” fra det hinsidige. Alle har en skytsånd, en skytsengel og et utall hjelpere.

Jeg fikk hjelp i 2014 av sjamanen Torbjørn Joki fra Tana. Han er dessverre død nå. Jeg har fått fjernhealing av klarsynte Elisabeth Gimsøy. Hun er fra Nord-Norge, men bor i København. Hun er flink. Jeg anbefaler henne. Jeg har også fått uvurderlig hjelp fra medium Jon Andor Beck på Bjerka, og klarsynte Signe i Korgen.

Klarsynt/medium/healer/helbreder er ikke en beskyttet yrkestittel. Det kan derfor være vanskelig å finne fram i havet av klarsynte. Når de reklamerer for å være spåkone og leser i tarotkort, kan det være vanskelig å ta det seriøst, og man blir redd for at man tar kontakt med en kvakksalver.

Det er lurt å snakke med folk om de vet av noen, og kanskje selv har erfart å få hjelp av en helbreder. Ofte er de beste personer de som ikke “flagger” sine evner i media. Men ved hjelp av jungeltelegrafen kan du finne fram til dem. Det er ihvertfall min erfaring. Prisen for å få hjelp varierer fra kr. 500,- til 2.000,- Jeg går til en klarsynt ca. to ganger i året.

Illustrasjon fra boka: “Madamens nær-døden-opplevelse”

Fordommer

Fordommer

Jeg er klar over at det å tro på paranormale fenomener er kontroversielt. I boka som jeg har skrevet, er dette et bakteppe – ikke hovedpoenget.

Heldigvis er det strømninger i tida som gjør at det er blitt “stuerent” å tro på at man kan kommunisere med de døde.

Jeg mener at TV-serien Åndenes makt, Snåsa-mannens egenskaper, Märtha Louises bøker om engler og åndelighet, og bøker om nær-døden-opplevelser, har ført til mer åpenhet om dette emnet, og flere mennesker tror at det finnes en annen dimensjon, også kalt himmelriket, paradis, det hinsidige, den andre siden, og eden med fler.

Det er allikevel elementer i min tro som ikke er en del kristendommens doktrine, for eksempel kontakt med de døde, og reinkarnasjon. Jeg vil gjerne presisere at det ikke er noen kvasi-spiritisme eller skummel, ondskapsfull okkultisme i min tro.

Et eksempel på fordommer:

Jeg var på et festlig lag med elgjegerne i bygda. Da jeg fortalte dem om gjenferdet som ble observert i bygda, og at jeg ble frisk etter å ha blitt behandlet av en helbreder, ble jeg møtt med rungende latter. Det skjønner jeg godt. For det er veldig tabubelagt å snakke om slike ting. Ingen ville innrømme at de trodde på noe av dette. Det tror jeg er ganske gjengs for min generasjon (i alderen 50 +). Blant de yngre, og spesielt blant kvinner, har jeg merket at det er mer åpenhet og interesse for åndelighet.

Sjelevandring

Sjelevandring

Når det gjelder sjelevandring (reinkarnasjon) så oppdaget jeg allerede som 10-åring at jeg hadde en enorm dragning mot steinsatte peiser! Jeg var helt vill etter tømmer og tunge trekkhester. Jeg sniffet på seletøyet til hestene i ekstase. Senere har jeg under regresjon, funnet ut at jeg har bodd nord i USA som nybygger. Jeg var mann og hadde 12 barn. Jeg drev skogsdrift og gårdsbruk. I huset – av tømmer – hadde jeg murt en peis.

Et annet liv som har gikk traumer, er at jeg har levd som indianer i Sør-Amerika, der jeg som ung gutt ble lenket på hender og føtter. Jeg lå sammen med en mengde barn og ungdommer, klar til å bli drept i en seremoni med ofring til Gudene. Jeg fikk hjelp av en helbreder for å komme meg over dette. Det er akkurat som om det har vært lagret i cellene mine, og det har gitt meg angst overfor autoriteter og grupper av mennesker. Jeg kom over det ved å forstå at det ikke gjorde noe om jeg døde. Det var ikke slutten. Derfor har jeg ingen dødsangst lenger. Da jeg var yngre hadde jeg ofte mareritt om at jeg ble jaget av en menneskemengde, for å bli drept. Disse marerittene ble det slutt på etter at jeg fikk hjelp fra en healer. Da jeg levde som indianer, hadde jeg klær i semsket skinn. Jeg har hatt dilla på semsket skinn fra barnsben. Jeg skulle alltid kle meg ut som indianer opp gjennom oppveksten. Jeg har alltid hatt dilla på steinen rav. Det skyldes at jeg hadde masse rav-smykker da jeg levde dette livet.

Jeg har også levd som same i Tornedalen på 1600-tallet. Det er min åndelige veileder Nicolay som har fortalt meg om det. Han var min far i dette livet. Han er en morsom, glad ånd som veileder meg hele tida, og kaller meg: “Lille jenta mi.” Jeg bodde ved en stor elv, og levde av naturen, sammen med en liten gruppe mennesker. Jeg var fryktelig glad i å danse! Vi hadde rituelle danser rundt bålet.

Mitt “hjelpekorps”

Mitt “hjelpekorps”

Jeg er ikke et medium, men jeg vil si at jeg er medial, på den måten at jeg føler at jeg får ganske tydelige beskjeder fra en eller annen slags kilde, som forteller meg hva jeg skal gjøre. Det er som om jeg automatisk får beskjeder om hva som skal være mitt fokus. Jeg kan kommunisere med “noe.”

Jeg benytter meg av dette når jeg leter etter noe, har et problem jeg trenger å finne ut av, eller er i villrede om hva mitt neste skritt skal være på livets humpete landevei. Det kan kalles intuisjon eller magefølelse.

Jeg er mottakelig kan du si. Men det er ikke noe som styrer livet mitt. Jeg er ikke besatt av det åndelige.

Jeg tror på en Gud og jeg tror på engler. Jeg er tradisjonsmedlem i den norske kirke, men jeg sluker ikke alt innenfor kristendommen rått. Det er mange ting som står skrevet i bibelen som er helt forkastelige. Jeg mener at alle religioner er springbrett til Gud. Dessverre er mange religioner av ekstremt fomanende karakter, der prester og imamer mener at de har den eneste rette vei til Gud. Det mener jeg er bare tull. Allah og Gud er ett. Veien kan gå via Muhammed, Jesus eller Buddha. De er alle veivisere til Gud.

Jeg har aldri sett eller følt noen ånder som er gjengangere på jorden.

Jeg har min egen skytsånd – Nicolai – som jeg har levd sammen med i et tidligere liv i Tornedalen ved den finsk/svenske grensen. Min skytsengel kaller jeg Libellen. Hun ser ut som en øyenstikker-dame. Jeg har også en hjelper som heter Maraya. Min tredje hjelper er min avdøde far. Når jeg blir redd, ber jeg om hjelp fra dem. Jeg kontakter erkeengel Gabriel når det virkelig er ille, i tillegg til at jeg ber Fadervår og takker Gud og Jesus.